Hei kjære3 Maalis 2023

Pinnsvinsjel

Jeg tror jeg vet hvem jeg er sint på, men når jeg går sinnet mitt etter i sømmene, rakner det. Jeg er ikke sint i det hele tatt. Jeg er redd. Og når frykten trekker seg sammen som en liten, glødende kule rett under ribbeina, presser den sylskarpe Wolverine-klør ut over hele kroppen. Gjør den ellers så myke pinnsvinsjela mi om til en drapsmaskin.

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var sint på, men jeg aner ikke hvorfor jeg redd.

Hvorfor jeg føler at jeg må beskytte meg.

Forsvare meg.

Drepe alle som forsøker å ta meg.

Bare for å innse at angriperen ikke var en angriper i det hele tatt, men en venn, med forsyninger og trøstende historier hjemmefra.

Jeg er så redd for at noen skal ta meg.

Stikke hull på logikken min.

Teste hva jeg kan og avkreve meg svar jeg ikke har.

Men hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke stole på at jeg er nok?

Kan nok?

Og er trygg.

Hvorfor kan jeg ikke stole på at folk vil meg vel?

Jeg er trygg.

Det føles bare ikke sånn.

Så jeg blir rasende.

For rasende er bedre enn redd.

Det føles i hvert fall sånn.

Denne uken har vært fylt med mange små gjennombrudd. Muskler som slipper taket. Følelser som slipper taket. Og tanker som denne, som slår ned i meg når jeg bare vil brøle: Jeg er ikke sint. Jeg er redd.

Jeg lurer på hvem jeg har trodd at jeg må forsvare meg mot. Hvem jeg har trodd at jeg har måtte bevise noe for. I en sånn grad at det har satt seg i kroppen. Kanskje finner jeg aldri svaret. Kanskje er ikke det så farlig. Hvis jeg kan gi meg selv trygghet nå, kan det kanskje kompensere for tryggheten jeg manglet da.

Jeg trekker Wolverine-klørne inn igjen, ser de blodige sårene de har etterlatt seg i huden. Stryker pinnsvinsjela over magen. Du er trygg. Du er trygg.

Måtte du ha gode dager, kjære.

I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: Det vil seg

I Jeg er en dårlig plantemamma. Jeg er en bedre plantemamma nå, enn da jeg skrev «Det som vokser» for over to år siden, men jeg er en dårlig plantemamma. Noen av plantebabyene har svidde tupper på bla...

14 Marras 20224min

Ting jeg ikke kan love deg

Forrige uke slettet jeg alt innholdet på Instagram-profilen min. Den var blitt som en favorittkjole som var blitt for trang: Du blir litt lei deg når du ser den henge i skapet, og enda mer lei deg hve...

11 Marras 20223min

Fra arkivet: Den tiden det tar

Det tar den tiden det tar. Noen ganger skulle vi ønske at det gikk raskere. Noen ganger skulle vi ønske at det gikk saktere. Noen ganger kunne vi kanskje ha gjort det litt raskere, så vi fikk mer tid ...

7 Marras 20223min

Den lille tanksen som kunne

Hvordan stoler man på at ting ordner seg? Hvordan slipper man taket, og tillater at ting kan skje, uten å måtte tvinge dem? Jeg er 40 år, 1 måned og 11 dager og jeg er blitt til en tanks. Et pansret m...

4 Marras 20223min

Fra arkivet: små bokstaver

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om små bokstaver og hvorfor jeg skriver. 1. jeg er visst her for å lære folk å elske livet står det i notatb...

31 Loka 20223min

Om frykt og å være seg selv

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev om frykt og å være seg selv. Jeg er redd. Redd for å ikke være god nok. Flink nok. Nyttig nok. Jeg er redd...

28 Loka 20222min

Fra arkivet: Hvis jeg elsket meg selv

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om å elske seg selv. Hva ville jeg gjort hvis jeg elsket meg selv? Jeg beklager om det blir litt i svulsti...

24 Loka 20222min

Om å være en Jack of all Trades

Da jeg var 18 sa en kompis at jeg måtte spesialisere meg. Da jeg var 36 sa en tidligere kollega at det ikke virka som om jeg helt hadde landa. Forrige uke søkte jeg på fire vidt forskjellige jobber. B...

21 Loka 20223min