Hei kjære3 Maalis 2023

Pinnsvinsjel

Jeg tror jeg vet hvem jeg er sint på, men når jeg går sinnet mitt etter i sømmene, rakner det. Jeg er ikke sint i det hele tatt. Jeg er redd. Og når frykten trekker seg sammen som en liten, glødende kule rett under ribbeina, presser den sylskarpe Wolverine-klør ut over hele kroppen. Gjør den ellers så myke pinnsvinsjela mi om til en drapsmaskin.

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var sint på, men jeg aner ikke hvorfor jeg redd.

Hvorfor jeg føler at jeg må beskytte meg.

Forsvare meg.

Drepe alle som forsøker å ta meg.

Bare for å innse at angriperen ikke var en angriper i det hele tatt, men en venn, med forsyninger og trøstende historier hjemmefra.

Jeg er så redd for at noen skal ta meg.

Stikke hull på logikken min.

Teste hva jeg kan og avkreve meg svar jeg ikke har.

Men hvorfor?

Hvorfor kan jeg ikke stole på at jeg er nok?

Kan nok?

Og er trygg.

Hvorfor kan jeg ikke stole på at folk vil meg vel?

Jeg er trygg.

Det føles bare ikke sånn.

Så jeg blir rasende.

For rasende er bedre enn redd.

Det føles i hvert fall sånn.

Denne uken har vært fylt med mange små gjennombrudd. Muskler som slipper taket. Følelser som slipper taket. Og tanker som denne, som slår ned i meg når jeg bare vil brøle: Jeg er ikke sint. Jeg er redd.

Jeg lurer på hvem jeg har trodd at jeg må forsvare meg mot. Hvem jeg har trodd at jeg har måtte bevise noe for. I en sånn grad at det har satt seg i kroppen. Kanskje finner jeg aldri svaret. Kanskje er ikke det så farlig. Hvis jeg kan gi meg selv trygghet nå, kan det kanskje kompensere for tryggheten jeg manglet da.

Jeg trekker Wolverine-klørne inn igjen, ser de blodige sårene de har etterlatt seg i huden. Stryker pinnsvinsjela over magen. Du er trygg. Du er trygg.

Måtte du ha gode dager, kjære.

I kjærlighet

Din Kaja

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(178)

Fra arkivet: 365 avslutninger

Si meg, kjære: Er du en som begynner? En som kjenner fristelsen av en ny idé. Lukta av et nytt prosjekt. Den boblende gleden av noe som ikke er avgjort ennå? Jeg er. Er du en som tenker at grunnen til...

22 Elo 20223min

Om stress og angst

Hei kjære, I dag skal du få en gave av meg. En meditasjon. Fordi jeg trenger den selv. Fordi jeg er så stressa at det gjør vondt, og fordi denne hjelper. Men først har jeg lyst til å si noe om stress....

19 Elo 202210min

Fra arkivet: Om hvile

Om hvile Jeg trodde at hvile var søvn og latskap og uvirksomhet og søvn mer søvn og stillhet men hvile er også å slippe taket i den tette snøringa rundt sjela ikke holde tilbake den jeg er i frykt og ...

15 Elo 20222min

Gi slipp

I Jeg burde, tenker jeg. Burde holde fast. Holde hardt. Finne løsningen. På livet. Universet. Alt. II Kun død fisk følger strømmen. Men jeg vil ikke være en fisk. Vil ikke svømme motstrøms mot et mål ...

12 Elo 20222min

Fra arkivet: Det du ikke planla

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev fra 2019, om det som ikke var planlagt, gode samtaler, og stjernestøv. Klokka er 07:43. Jeg sitter på toget. Vi h...

8 Elo 20223min

Svaler og sykkelhjelmer

I Jeg sitter med sykkelhjelmen på. Inne. Det er en sånn dag. Jeg hadde sånn driv på morgenen i dag. Alt jeg skulle gjøre når jeg bare var ferdig med alle måttene og burdene. Men innen jeg var ferdig m...

5 Elo 20224min

Fra arkivet: Skjerpings

Skjerpings. Jeg hører ekkoet av ordet henge i rommet når jeg åpner øynene. M sover ved siden av meg. Ordet kommer fra innsiden. Skjerpings, tenker jeg, og sniker meg ut fra under den varme dyna, ut av...

1 Elo 20222min

Hva om vi ikke var redde?

Helt siden angrepet på Pride har jeg balet med frykt. Ikke så mye min egen, selv om jeg fortsatt baler med den også. Men hva det er som gjør frykten til en så sterk drivkraft hos mennesker? Hvorfor vi...

29 Heinä 20224min