#91 Kim - Daniel Jonassen, en personlig fortelling

Finn deg et fint sted og lytt til denne, du vil da bli kjent med en fantastisk flott kar.

I denne episoden snakker jeg med Kim - Daniel om oppveksten hans, en oppvekst preget av rus, angst, utilstrekkelighet, å se ting et barn ikke skal se, å bære et ansvar barn ikke skal bære - sånn kan jeg fortsette, omsorgssvikt av alvorlig art.

På det mørkeste stedet i sitt unge, voksne liv ønsket ikke Kim - Daniel å leve lenger, han forsøkte å ta livet sitt. Selvmordstanker på sin side, har han båret på fra han var et barn. Som elleveåring kom han så langt at han fant seg et tau og et tre, midt i styret med å rigge seg til kom imidlertid et par jenter fra klassen som resulterte i at den unge gutten gråt det han klarte av ting han hadde båret på fram til da.

Hvor var de voksne, de som kunne hjulpet Kim - Daniel?

Og -

Når man vokser opp på denne måten, når man går rundt i konstant angst og bærer et ansvar som voksen , når man i tillegg mobbes - hvordan klarer man å stå han av?

Kim - Daniel hadde noen personer, noen holdepunkter, noen som så han. Utfordringen med å gjøre noe, å si i fra var om det man med stor sannsynlighet måtte vite eller i alle fall ha en sterk mistanke om var på sin side uoverkommelig for de.

Jeg har hørt Kim - Daniel snakke om livet sitt tidligere, gjennom foredraget Vekst i motgang sammen med Maud - Angelica Behn. Begge gangene jeg har hørt denne flotte karen snakke, har jeg sittet med undring og lyttet. Jeg har undret meg over den guttungen jeg hørte gjennom foredraget og nå gjennom samtalen.

Hvordan er det å snakke om livet sin på denne måten?

Det går greit å snakke sier Kim - Daniel, han er vant til det. Han er vant til det, fordi det er dette han gjør - reiser rundt omkring og holder foredrag om livet sitt. Håpet er at de som hører han snakke skal lytte og lære av noen som har stått i denne gjørmen om man kan kalle det for det.

Jeg hører en liten gutt snakke, når jeg hører Kim - Daniel, i tillegg kan jeg også se den lille gutten skinne gjennom mannen jeg har framfor meg.

Jeg kjenner smerten han har båret på og jeg kjenner iveren etter å bidra til noe bedre.

Dette er en av to sterke, personlige samtaler du får på psykt bra samtale denne sommeren.

Innholdet i samtalen viser meg som samtalepartner tillit, samtalen er av stor verdi for oss som hører den.