Fun-facts om lykke

Velkommen til en ny episode om lykke. Dette er et tema som angår oss alle, og kanskje mer enn vi tror. Lykke er noe de fleste av oss ønsker oss, men det er ofte uklart hva det egentlig innebærer, og hvordan vi kan definere denne tilstanden. Er det bare de gode øyeblikkene, de små gledene, eller handler det om noe dypere og mer stabilt? I dag skal vi utforske lykke fra flere vinkler – gjennom forskning, filosofi, og egne erfaringer. Kanskje vil du kjenne deg igjen, kanskje blir du utfordret, eller kanskje får du noen nye perspektiver på hva lykke egentlig er, og hva som står i veien for den. Så len deg tilbake, og bli med på en reise inn i lykke, ulykke, og alt det som ligger mellom. La oss starte med noen av de mer oppsiktsvekkende funnene fra lykkeforskningen. Det er faktisk gjort overraskende mange studier på hva som gjør oss lykkelige – og kanskje enda viktigere, hva som hindrer oss i å være det. En av de mest entydige faktorene for økt lykke er fysisk aktivitet. Eksperter er enige om at trening øker produksjonen av serotonin, dopamin og endorfiner – stoffer som gir oss godt humør og en følelse av velvære. Så hvis du noen gang har kjent deg litt lettere til sinns etter en gåtur eller en treningsøkt, er det ikke tilfeldig. En annen kjent studie fra USA antyder at det er to ingredienser som er nødvendige for lykke. Den første handler om å fylle livet med nye og tilfredsstillende opplevelser. Det andre er å verdsette det du har, fremfor å fokusere på det du mangler. Dette kan høres enkelt ut, men i praksis er det ofte vanskelig å holde fast ved. Samtidig finnes det elementer som blokkerer lykken. Forskning viser for eksempel at jo mer tid du bruker foran TV-en, jo mer ulykkelig blir du. De som derimot bruker tid på å lese eller være sammen med andre, rapporterer høyere grad av lykke. Det er også noen interessante forskjeller mellom kjønn og alder. Gutter har en tendens til å være mer ulykkelige enn jenter i barndommen, mens kvinner i gjennomsnitt er lykkeligere enn menn frem til de nærmer seg femti. Etter det snur det, og menn rapporterer høyere lykke, mens kvinner blir mer misfornøyde. Dette er selvsagt bare gjennomsnitt, men det gir et bilde av hvordan lykke kan endre seg gjennom livet. Et tema som alltid dukker opp i samtaler om lykke, er penger. Hvor mye penger må du egentlig ha for å være lykkelig? Studier viser at svaret varierer med hvor du bor og hvor mye du allerede har. Velstående mennesker trenger mer for å føle seg lykkelige, mens de med mindre klarer seg med mindre. Det er også slik at personer over 65 år generelt er lykkeligere enn unge voksne, kanskje fordi de har færre store avgjørelser og utfordringer foran seg. En annen viktig innsikt er at lykke faktisk ser ut til å forlenge livet. Folk som definerer seg selv som lykkelige, blir sjeldnere syke og eldes saktere. De velger også oftere en sunn livsstil, nesten spontant. Så det å jobbe med lykkenivået sitt er ikke bare et spørsmål om følelser – det handler faktisk om helse og livskvalitet. Men hva er egentlig lykke? Er det bare de gode følelsene, de små gledene, eller handler det om noe mer stabilt? Mange tror at lykke handler om nytelse, suksess og oppturer. Men hvis du knytter din egen lykke til hvor mye nytelse du har, er du ute på et vanskelig prosjekt. Nytelse er alltid midlertidig. Du kan nyte en bolle, kanskje to, men den tredje blir fort for mye. Det samme gjelder suksess og andre ytre ting – de kommer og går. Livet er fullt av følelser som svinger, men den generelle lykken vi opplever, skal egentlig være litt uavhengig av disse svingningene. Jeg har selv opplevd dager hvor følelsene har gått fra bunn til topp – som da jeg lette desperat etter katten min, og følte meg elendig, for så å bli euforisk da jeg fant den igjen. Men det forandret ikke mitt generelle nivå av lykke. Det er dette forskningen på hedonistisk tilpasning handler om: Uansett om du vinner i lotto eller havner i rullestol, vil lykkenivået ditt etter en tid stabilisere seg tilbake til det nivået du hadde før hendelsen. Det gjelder for de fleste, selv om det selvsagt finnes unntak. Så hvis ikke lykke handler om ytre ting, hva handler det om? Her kommer vi inn på en teori jeg synes er spennende – belønningsvalueringsteorien. Den handler om hvor mange positive følelser du har i løpet av en dag, og hvor mange negative. Hvis du har mange øyeblikk av glede, vil det kunne løfte ditt generelle lykkebarometer. Men det er ikke bare mengden følelser som teller – det handler også om hvordan du forholder deg til dem. Noen mennesker, spesielt de som sliter med depresjon, har en svekket evne til å føle positive følelser. Ikke nødvendigvis fordi de mangler evnen, men fordi de er redde for å føle glede. Dette kalles affektfobi – en slags frykt for å kjenne på glede. Kanskje har de opplevd at hver gang de har det bra, så skjer det noe vondt etterpå. Da blir man redd for å føle seg for glad, fordi man venter på at det skal gå galt. Det kan føre til at man unngår situasjoner som kan gi glede, eller at man saboterer gledelige øyeblikk ved å begynne å bekymre seg. Dette kan sammenlignes med frykten for å hoppe ut i kaldt vann etter å ha sittet i badstue – overgangen er så ubehagelig at man heller lar være. På samme måte kan overgangen fra ferie til hverdag føles så smertefull at man nesten angrer på at man koste seg i utgangspunktet. Noen mennesker går så langt at de aktivt demper alle positive følelser når de oppstår, for å beskytte seg mot skuffelsen som kan komme etterpå. I terapi kan dette møtes med en slags eksponeringsterapi for glede. Det handler om å utforske hvilke assosiasjoner du har til å være glad, og gradvis utsette deg for situasjoner som gir glede, for å lære at det ikke er farlig. Dette er en annen tilnærming enn tradisjonell kognitiv terapi, som ofte fokuserer på tankemønstre generelt. Affektfobi kan også handle om andre følelser, som sinne. Mange er redde for å kjenne på aggresjon, kanskje fordi de har erfart at det er farlig. Da kan man bli selvoppofrende og unngå konflikt for enhver pris, og til slutt nesten utslette seg selv for å slippe å si nei eller sette grenser. Men det er interessant å tenke på at denne frykten også kan gjelde glede – at man rett og slett ikke tillater seg å være lykkelig. Noen spørsmål som ofte stilles i denne sammenhengen, er: Bekymrer du deg for at noe dårlig kan skje hvis du føler deg bra? Føler du at du ikke fortjener å være lykkelig? Tillater du deg ikke å glede deg over positive ting? Frykter du å bli for glad? Dette er spørsmål som går dypere enn bare frykt – de handler om selvverd. Hvis du føler at du ikke fortjener å være lykkelig, kan det være fordi du har en grunnleggende tro på at du har lavere verdi enn andre mennesker. Dette er et verdispørsmål, og det er viktig å utforske hvor denne troen kommer fra. Hvis du tror at du har lavere verdi enn andre, kan du spørre deg selv: Hva er egentlig begrunnelsen for det? Er det noe du har blitt fortalt, eller noe du har konkludert med selv? Ofte er det en slags algoritme som har blitt installert i hodet vårt av andre mennesker, og som vi har begynt å tro på. Men hvis du kan se at dette ikke er en sannhet om deg, men en fortolkning, kan du begynne å utfordre den. Det å sette grenser handler også om selvverd. Mange som har en idé om at de ikke fortjener å være lykkelige, har vanskeligheter med å sette grenser. De er redde for å såre andre, eller for å bli mislikt. Men hvis du aldri setter grenser, vil du til slutt føle deg overkjørt, og kanskje også irritert på de rundt deg. Det er en klar sammenheng mellom det å ikke sette grenser og det å bli irritert på andre mennesker. Det er også en moralsk byrde forbundet med å sette grenser. Noen ganger må du si nei til noen som trenger hjelp, fordi du ikke har kapasitet. Da kan du kjenne på dårlig samvittighet, og føle at du er på den "umoralske" siden. Men hvis du alltid sier ja, vil du til slutt bli utbrent, og kanskje også mislike de du hjelper. Det er derfor viktig å kunne bære den dår...