Hvordan endre negativt tankegods?

Velkommen til en ny episode om negative leveregler og hvordan de former livet vårt. Jeg heter Sondre Risholm Liverød, og i dag skal vi utforske hvordan ubevisste, negative mønstre kan snike seg inn i vårt mentale liv og legge føringer for hvordan vi tenker, føler og handler – ofte uten at vi selv er klar over det. Kanskje kjenner du deg igjen i å bli dratt inn i de samme utfordrende situasjonene gang på gang, uten å forstå hvorfor? Eller kanskje har du opplevd at innsikt alene ikke er nok til å skape endring, selv om du forstår hvor problemene dine kommer fra? I denne episoden skal vi se nærmere på hva negative leveregler egentlig er, hvordan de oppstår, og ikke minst: hva vi kan gjøre for å endre dem. Målet er å gi deg både forståelse og konkrete verktøy, slik at du kan ta styringen over ditt eget indre liv. La oss begynne med å se på hva negative leveregler faktisk er. Begrepet stammer fra teoriene til Jeffrey Young og Janet Klosko, og handler om dype, langvarige mønstre som styrer hvordan vi oppfatter oss selv, andre og verden rundt oss. Disse mønstrene, eller levereglene, blir ofte til som følge av vonde erfaringer tidlig i livet – det kan være kritikk, mobbing, avvisning, vold eller andre former for krenkelser. Slike erfaringer setter spor, og kan legge seg som en slags mørk skygge over selvfølelsen vår. Over tid kan de utvikle seg til å bli en fast del av vårt livsperspektiv, og påvirke oss på måter vi ikke alltid er bevisste på. Det som er så utfordrende med negative leveregler, er nettopp at de ofte opererer i det skjulte. Vi kan gå gjennom livet og tro at vi handler fritt, men i realiteten blir vi styrt av gamle mønstre som ble etablert lenge før vi hadde mulighet til å forstå eller velge annerledes. Kanskje har du opplevd å havne i relasjoner hvor du føler deg oversett eller ikke god nok, selv om du rasjonelt vet at du fortjener bedre? Eller kanskje du stadig setter andres behov foran dine egne, uten å helt vite hvorfor? Dette er typiske eksempler på hvordan negative leveregler kan prege oss. I arbeidet mitt som psykolog har jeg sett hvor vanskelig det kan være å bryte ut av slike mønstre. Mange tror at det holder å forstå hvor problemene kommer fra – at innsikt alene vil føre til endring. Dette var også en sentral tanke i klassisk psykoanalyse: Når du forstår dine indre konflikter og hvordan de har oppstått, vil symptomene forsvinne. Men min erfaring, og erfaringen til mange andre terapeuter, er at innsikt ofte ikke er nok. Vi kan forstå oss selv på et intellektuelt nivå, men likevel fortsette å leve ut de samme destruktive mønstrene, gang på gang. Så hva skal til for å skape reell endring? Her kommer skjematerapi inn i bildet. Skjematerapi er en terapiform utviklet av Jeffrey Young, som kombinerer elementer fra kognitiv terapi, gestaltterapi og psykodynamisk terapi. Det er en metode som ikke bare fokuserer på å forstå problemene, men også på å endre dem – gjennom konkrete øvelser, visualisering og arbeid med følelser. I skjematerapi jobber man med å identifisere de negative levereglene, forstå hvordan de har utviklet seg, og deretter trene på å reagere på nye måter i møte med utfordringer. Et sentralt begrep i skjematerapi er «modus». Modus handler om de ulike følelses- og handlingsmønstrene vi kan havne i, ofte som en konsekvens av de negative levereglene. For eksempel kan vi havne i et barnemodus, hvor vi føler oss hjelpeløse eller redde, eller et kritisk foreldre-modus, hvor vi dømmer oss selv hardt. Målet er å utvikle en «sunn voksen-modus», hvor vi kan ta vare på oss selv, reflektere over egne reaksjoner og velge mer konstruktive måter å møte livet på. Det handler altså ikke bare om å tenke annerledes, men om å forstå hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør – og deretter øve oss på å gjøre noe nytt. Dette krever tid, tålmodighet og ofte en god dose mot, for det innebærer å konfrontere sider av oss selv som kan være både smertefulle og skremmende. Men det er også her muligheten for vekst og endring ligger. La oss se nærmere på hvordan negative leveregler kan arte seg i praksis. Kanskje kjenner du deg igjen i noen av følgende beskrivelser: Har du gjentatte ganger blitt trukket inn i forhold med mennesker som egentlig ikke bryr seg om deg? Har du en følelse av at selv de som står deg nærmest ikke forstår deg, eller at det er noe grunnleggende galt med deg? Kanskje bærer du på en diffus følelse av å være mindre verdt enn andre, eller frykter at de som er glad i deg vil forlate deg hvis de ser dine feil? Kanskje setter du alltid andres behov foran dine egne, eller vet ikke engang hva dine egne behov er? Eller kanskje du stadig bekymrer deg for at noe galt skal skje, selv ved små tegn på problemer? Dette er bare noen eksempler på hvordan negative leveregler kan komme til uttrykk. De kan være subtile, men like fullt ha stor innvirkning på hvordan vi lever livet vårt. Og det er viktig å understreke: Disse mønstrene er ikke noe vi har valgt selv, men noe vi har lært gjennom erfaringer – ofte tidlig i livet, før vi hadde mulighet til å forstå eller beskytte oss. Så hvordan kan vi begynne å endre disse mønstrene? Første steg er å bli bevisst på dem. Det handler om å sette navn på de negative levereglene som styrer oss. Dette kan være vanskelig, nettopp fordi de ofte opererer i det skjulte. Men ved å stille oss selv spørsmål som: «Hva er det jeg stadig opplever i relasjoner?», «Hvilke tanker går igjen når jeg føler meg dårlig?» eller «Hva frykter jeg mest i møte med andre mennesker?», kan vi begynne å få øye på de underliggende mønstrene. I skjematerapi bruker man ofte ulike tester og øvelser for å hjelpe folk med å identifisere sine egne negative leveregler. På webpsykologen.no har jeg laget en personlighetstest som tar utgangspunkt i Young og Kloskos teorier, og som kan være et nyttig verktøy for å komme i gang med denne prosessen. Ved å reflektere over ulike utsagn og se hvilke du kjenner deg igjen i, kan du begynne å kartlegge hvilke leveregler som er mest aktuelle for deg. Men som vi har vært inne på: Innsikt alene er ikke nok. For å skape varig endring må vi også trene på å gjøre noe annerledes. Dette kan sammenlignes med fysisk trening: Du kan lese deg opp på hvordan du skal løfte vekter, men det er først når du faktisk begynner å trene, og gjør det jevnlig over tid, at du blir sterkere. På samme måte må vi øve oss på å møte gamle følelser og tanker på nye måter, igjen og igjen, før de negative mønstrene mister grepet sitt. En viktig del av denne treningen handler om å utvikle det vi kaller metakognisjon – altså evnen til å tenke over hvordan vi tenker. Det innebærer å kunne ta et skritt tilbake og observere egne tanker og følelser, uten å bli helt fanget av dem. I stedet for å tro på alt vi tenker og føler, kan vi begynne å stille spørsmål ved hvor disse reaksjonene kommer fra, og om de egentlig er sanne. Dette gir oss muligheten til å velge annerledes, og gradvis bygge opp nye, mer hensiktsmessige måter å møte livet på. La meg gi et konkret eksempel på hvordan en negativ leveregel kan oppstå og prege livet til et menneske. Jeg husker spesielt en pasient, la oss kalle ham Bent. Bent jobbet i et TV-selskap og var svært dyktig i jobben sin – han fikk til og med flere priser for sine produksjoner. Likevel var han overbevist om at han var mislykket. Uansett hvor mye anerkjennelse han fikk, følte han at han bare lurte folk, og at det bare var et spørsmål om tid før noen oppdaget hvor udugelig han egentlig var. Når vi begynte å utforske hvor denne følelsen kom fra, viste det seg at Bent hadde vokst opp med en far som var svært opptatt av at det eneste som betydde noe i livet, var å bli lege. Bent var mer kunstnerisk anlagt, men fikk stadig høre at det han drev med var bortkastet tid. Over tid hadde han internalisert denne kritikken, og utviklet en leveregel om at han ikke var verdt noe med mindre han levde opp til farens standarder. Selv om han etter hvert valgte en annen vei og oppnådde suksess på egne premisser, satt følels...